Norsk språk er en av de to offisielle språkene i Norge, sammen med samisk. Men hvorfor har vi to skriftspråk i Norge?
Norsk som skriftspråk
Norsk har vært et skriftspråk siden middelalderen. På denne tiden var det en rekke forskjellige varianter av norsk som ble brukt rundt om i landet. Disse dialektene ble skrevet ned på forskjellige måter, og det var ingen standardisert form for norsk skriftspråk.
Det var ikke før på 1800-tallet at det ble gjort et forsøk på å standardisere norsk skriftspråk. Den danske lingvisten Rasmus Rask utviklet en standardisert form for norsk skriftspråk basert på dialektene som ble brukt i Oslo-området.
Dansk som skriftspråk i Norge
Før standardiseringen av norsk skriftspråk ble dansk brukt som det offisielle skriftspråket i Norge. Dette var på grunn av Norges lange historie som en del av Danmark-Norge.
Selv etter at norsk ble standardisert som et eget skriftspråk, fortsatte dansk å bli brukt som det offisielle skriftspråket i Norge frem til 1885. På dette tidspunktet ble norsk erklært som det offisielle skriftspråket i Norge.
Samisk som offisielt språk i Norge
Samisk er det andre offisielle språket i Norge. Det er snakket av samer, en urfolkgruppe som bor i Nord-Norge, Sverige, Finland og Russland.
Samisk ble anerkjent som et offisielt språk i Norge i 1988, og det er nå en rekke samiske språk som brukes i landet.
Årsaker til to skriftspråk i Norge
Det er flere årsaker til at det er to skriftspråk i Norge.
En av de viktigste årsakene er Norges lange historie som en del av Danmark-Norge. Dansk var det offisielle skriftspråket i Norge i flere hundre år, og det hadde en stor innflytelse på norsk skriftspråk.
En annen årsak er mangfoldet av dialekter som snakkes i Norge. Selv om norsk er standardisert som et eget skriftspråk, er det fortsatt mange forskjellige dialekter som brukes rundt om i landet. Dette gjør det vanskelig å ha en helt standardisert form for norsk skriftspråk.
Den økte anerkjennelsen av samisk som et offisielt språk har også ført til at Norge har to offisielle skriftspråk.
Fordele og ulemper med to skriftspråk
Det er både fordeler og ulemper med å ha to skriftspråk i Norge.
En av fordelene er at det gir et bredere utvalg av språk som kan brukes i offisielle sammenhenger. Dette kan være spesielt nyttig for samisktalende personer som tidligere ikke har hatt like stor tilgang til offisielle dokumenter på sitt eget språk.
En ulempe er at det kan føre til forvirring og vanskeligheter med å kommunisere på tvers av språkene. Dette kan være spesielt utfordrende for personer som ikke har like god kjennskap til begge språkene.
Oppsummering
Norge har to offisielle skriftspråk: norsk og samisk. Norsk har vært et skriftspråk siden middelalderen, men det var ikke før på 1800-tallet at det ble standardisert som et eget skriftspråk. Før det ble dansk brukt som det offisielle skriftspråket i Norge på grunn av Norges historie som en del av Danmark-Norge.
Det er flere årsaker til at Norge har to skriftspråk, inkludert Norges lange historie som en del av Danmark-Norge og mangfoldet av dialekter som snakkes i landet. Fordelene ved å ha to skriftspråk inkluderer et bredere utvalg av språk som kan brukes i offisielle sammenhenger, mens ulempene inkluderer vanskeligheter med å kommunisere på tvers av språkene.
